Siri i Kamerun: januar 2013

Vi er godt i gang med det nye året, og da er det kanskje på tide å komme med en oppdatering på hvordan adventstiden og julefeiringen var her i Kamerun.

Fra første desember av, så var vi seks jenter skvist inn i sofaen for å se på Amalies jul. Kamerunerne gjorde ikke så mye ut av adventstiden, så all julestemningen måtte vi skape selv. Vi hadde juleverksted, gikk lucia-tog, så julefilmer, pyntet i huset med masse jalla julepynt, hadde julekonserter og bakte julekaker. På julaften hadde vi til og med fått tak i Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen. Familien Bichler hadde skaffet pinnekjøtt og et juletre med mange gaver under. Så de første 24 dagene i desember var vi mer norske enn noen andre dager her i Kamerun!

Det var ikke før den 25. desember at vi fikk oppleve virkelig Kamerunsk jul(utenom noen julekonserter og juleavslutninger var det ikke før denne dagen at de virkelig feiret julen). Det begynte med at vi gikk i kirken/venterommet på sykehuset, der vi norske sto på utstilling fremfor alle andre og sang en norsk julesang. Så varte julegudstjenesten i flere timer,- med preken, sang, barnedåp og konfirmasjoner. Da vi var ferdige, ønsket vi hverandre god jul og tok bilder sammen med koret. Så skulle folk hjem og spise. Vi fikk bli med hjem til en vi kjenner for å spise mat og se hvordan de feiret jul. Vi endte opp med familiebilder og TV. De kristne i Kamerun har det meste av julefeiringen i kirken, i hjemmene er ikke jul så veldig stort og viktig. Så da vi var ferdige med å spise, så gikk vi på besøksrunde. Han vi hadde spist middag hos presenterte oss for vennene sine, og vi tok følge med dem på en vandring fra hus til hus, og alle serverte oss mat og drikke. Vi brøt visst litt med tradisjonene, for det er egentlig guttene som skal gå på besøk, mens jentene skal være hjemme og lage klar mat til alle guttene som kommer.

Her kommer noen bilder fra adventstiden og julefeiringen:

I begynnelsen av desember var vi en gjeng som reiste på en dagstur til en foss.
Her er jentene som var med på turen.

Meg og Anniken under fossen.

Meg i litt kamerunsk landskap.

Vi var på juleavslutningen til døveskolen i byen.
På dette bildet ser vi hvordan de applauderer de andre elevene.

Dette må nesten få et lite avsnitt i seg selv. Vi var nemlig i kamerunsk BRYLLUP!

Brudeparet kjente vi riktignok ikke, men inviterte var vi likevel.

Selv om vi var en halvtime forsinket så hadde det ikke begynt, og vi fikk plasser ganske langt fremme. Gudstjenesten varte i sånn 2/3 timer, men føltes som den varte ganske mye lenger.

Jeg hadde nemlig kommet på siden av en ganske så innpåslitende gutt, og jeg måtte konsentrere meg mer om ikke å bli snakket til av han enn det som skjedde på scenen.

Men jeg fikk jo likevel med meg mye, og det var ganske likt et norsk bryllup, bare med litt mer sang og dans. Ellers så var det ikke så store forskjeller, men det var generelt mye lavere standard, og ikke like fint pyntet som de norske. For eksempel hadde de mye papirpynt, og brudebuketten var laget av plastikk. Likevel var dette et par som hadde slått på stortromma og virkelig brukt mye penger på bryllupet.

Etterpå reiste vi på festen. Også her var det dårligere standard enn i Norge(brudekaka var f.eks. litt skjev og maten som ble servert var ganske så kald), og mye kjedeligere... Men vi spiste, fniste mye, danset litt og endte opp med å ha en ganske så flott kveld.

På vei hjem satt vi på med en av sjåførene på stasjonen, og i samme bil satt også brudeparet som skulle ha brudesuitten sin på stasjonen.