Alt og ingenting

Enda en gang har det gått en god stund siden forrige innlegg og jeg fant ut at det var på tide med en oppdatering. Jeg tenker å gå litt fort gjennom ting siden jeg har vært så treg til nå, derfor blir det en del bilder siden de forteller mer enn tusen ord :) Enjoy! :)

Dette er sykehuskirka, her synger vi med koret nesten hver søndag. 

Inni sykehuskirka på Don de Recolte(høsttakkefesten). Da gir forskjellige grupper penger eller mat til kirken, på bildet blir det gitt sukkerrør.

Jeg syns dette var litt søtt bilde av to av de fire skjønne haldjentene som vi spiser middag med hver dag. Dette er da Maren og Ingunn 

En typisk kamerunsk middag. Koskos, saus og noe grønn gugge. Og pili pili, som egentlig ikke er  typisk Kamerunsk, men afrikansk og veldig godt.

Her leker jeg med (et av) barna på sykehuset.

Her leker barna(og Delphin, lederen) fra musikk-klubben.

Anniken med ei i musikk-klubben

Meg og ei i musikk-klubben

Her danser de i uniformene, de holder på å lage musikkvideo.

På fjelltur.

Meg og Franziska, ei tysk som er medisinstudent og har praksis på sykehuset.

Her er vi på skolebesøk, meg med barna.

 Man ble fort populær når en viste de bilder av dem. 

Inni et av de overfylte klasserommene.

Her hadde alle elevene stilt seg opp for å synge nasjonalsangen for oss.

Til slutt ga vi dem en fotball og da var det full jubel på ei til fotballbanen deres.

Vi var også på besøk til en av vaktene som jobber på stasjonen og fikk blant annet se dette murhuset med stråtak.  Vi ser mange av de når vi kjører forbi forskjellige landsbyer.

Lac Tison, en nydelig og rolig innsjø litt utenfor byen som vi tok en liten lørdagstur til. 

   

 Her er vi på vei til an nasjonalpark, som dere ser(eller ikke ser) er ikke veien alltid like god.

Flodhestene var hovedattraksjonen på safarien og her ser dere en som gjesper.

Franziska, Marianne(ei av haldjentene), meg og Theodor foran vannet med flodhestene.

Med litt godt syn ser dere en ape mitt i bildet. Jeg så den ihvertfall i virkeligheten! Jeg så også noen villsvin på turen, men de sprang så fort vekk at jeg ikke fikk tatt bilde av dem...

Her ser dere bilder fra id-feiring hos Lamidoen, muslimenes "konge" i byen. Lamidoen selv ser dere under den rosa, glitrende parasollen.

Meg i afrikansk kjole sammen med en av "vaktene" til Lamidoen.

En litt små-galen mann, som satte opp litt av et show... (Hun med brillene er forresten den siste hald-jenta Veronica)

På "show"hos Lamidoen. En mann som sang, en som danset  og  en som gav de penger. 

Diverse bilder:

Foto av: Franziska

Foto av: Franziska

Foto av: Franziska

Ikke bare fint vær i Afrika heller...

Ngaoundere toppen

- Siri

Nede på stasjonen

Tidlig hver morgen står Aco opp! Aco er en livlig papegøye som bor rett utenfor huset vårt, nærmere bestemt rett utenfor stua og rommet mitt. Den første dagen elsket jeg at det var vi som hadde papegøyen. Jeg har helt siden jeg var lita jente, og nabojenta hadde en snakkende lekepapegøye, hatt lyst på det samme. Men etter bare noen få dager ble meningene mine snudd rundt på hodet. Den snakker og plystrer i ett sett, og dette er han spesielt glad i å gjøre på morgenen når jeg prøver å sove. Ikke nok med det, den lager også bankelyder som konstant får meg til å tro at vi får gjester. Jeg ble altså ikke så veldig bekymret da vi trodde den var syk eller når vi nå plutselig fikk høre at det egentlig var vi som skulle gitt den mat den siste måneden. Men jeg begynner også heldigvis å bli vant til han, og jeg tror den har lært seg til å være litt mer stille om morgenen for nå er det mest sola, som kommer tidlig om morgenen, jeg våkner opp til.

For å gå over til en litt mer gledefylt avsnitt, så vil jeg fortelle om leiligheten vi bor i. Den er nemlig ganske stor! Vi har en stue, to soverom, et kjøkken, en bod, et bad og to ganger. Stua er både stor og koselig. Men rommet mitt overgår alt! Jeg har rommet med best internett, så det er perfekt til å facetime med dem hjemme, får vært med på både bursdag og middager jeg, selv om jeg er på andre siden av kloden. Jeg har også fått opp koselige bilder av gode venner. Det er et stort og romslig rom! Riktignok har jeg bare enkeltseng, men jeg har rosa myggnetting til! Noe som passer bra til de rosa rammene, håndklærene og lysene mine! Det er forresten ikke bare myggnettingen på rommet mitt som er rosa, på badet vårt er både doen og dopapiret også rosa!

På stasjonen er det også andre dyr å finne. Som i Norge løper det katter rundtforbi, og det er også en del hunder. Men jeg tror du skal lete lenge for å finne et esel gående rundt utenfor huset ditt. Men her er det altså normalt! Å se en geit eller to gående løs er heller ikke helt unormalt. Disse er ikke bare å finne inne på stasjonen heller. Noe som sjokket meg er å se de(og hundene og kattene) løpende rundt mellom byggene på sykehuset! 

-Siri

Reisen til Ngaoundéré!

Etter 3 uker i Kamerun har jeg endelig kommet igang med bloggen. Ettersom jeg allerede har mye å fortelle, tror jeg det er best å bare begynne fra begynnelsen og se hvor langt jeg kommer.

23 august begynte altså reisen til Kamerun, hvor jeg er ettåring for NMS. Morgenen gikk med til å pakke alt i kofferter, for så å ta ut igjen det minst nødvendige pga overvekten. Men etter litt hjelp fra familiemedlemmene mine, forsto jeg at det var en del ting jeg kunne droppe å ta med meg, og fikk derfor passe vekt. Det ble en tårevåt avskjed før jeg tok flyet (helt alene for første gang) til Oslo. Der møtte jeg min kjære søster som fikk roet meg ned etter mitt "ånei, jeg skal være borte i hele 10 måneder" anfall. Tidlig morgenen etter fulgte hun meg til flyplassen hvor jeg møtte Anniken, ei 20 år gammel jente fra Oslo som er ettåring sammen med meg. Flyturen videre gikk veldig fint, vi mellomlandet i Brussel og derfra reiste vi også sammen med nesten hele familien Bischler.

Da vi kom til Yaounde (hovedstaden i Kamerun) fikk jeg straks Afrika-følelsen. Bilturen fra flyplassen til hotellet gikk nemlig gjennom hele byen, og inntrykkene var mange! Trafikken, folkelivet, lukten og butikkene var det som sjokket meg mest. Ettersom det er ganske farlig for to hvite jenter å bevege seg ut i gatene i Yaounde, ble vi stående mye i vinduet på hotellrommet og observere.

Siden guttene som var ettåringer i fjor hadde hatt en del problemer med togturen til Ngaoundere, fikk vi veldig gode opplysninger. Når vi bare fikk ned vinduet i sovevognen, gikk ihvertfall temperaturen ned litt, og jeg hadde det ganske så gøy med å se ut vinduet på murhusene med stråtak, "jungelen" og damene som solgte grønnsaker og div fra kurver som de bar på hodet. Neste morgen kom vi oss fint av toget og ble kjørt til misjonsstasjonen og leiligheten der vi bor. Her har vi fått det veldig greit med både hushjelp, innredning, flotte naboer, fransktimer, filmkvelder, spillekvelder, kor, sportsklubb, musikk-klubb osv. Men mer om alt dette senere…. 

- Siri