Etter 3 uker i Kamerun har jeg endelig kommet igang med bloggen.
Ettersom jeg allerede har mye å fortelle, tror jeg det er best å bare begynne
fra begynnelsen og se hvor langt jeg kommer.
23 august begynte altså reisen til Kamerun, hvor jeg er ettåring for
NMS. Morgenen gikk med til å pakke alt i kofferter, for så å ta ut igjen det minst
nødvendige pga overvekten. Men etter litt hjelp fra familiemedlemmene mine,
forsto jeg at det var en del ting jeg kunne droppe å ta med meg, og fikk derfor
passe vekt. Det ble en tårevåt avskjed før jeg tok flyet (helt alene for første
gang) til Oslo. Der møtte jeg min kjære søster som fikk roet meg ned etter mitt
"ånei, jeg skal være borte i hele 10 måneder" anfall. Tidlig morgenen
etter fulgte hun meg til flyplassen hvor jeg møtte Anniken, ei 20 år gammel
jente fra Oslo som er ettåring sammen med meg. Flyturen videre gikk veldig
fint, vi mellomlandet i Brussel og derfra reiste vi også sammen med nesten hele
familien Bischler.
Da vi kom til Yaounde (hovedstaden i Kamerun) fikk jeg straks Afrika-følelsen.
Bilturen fra flyplassen til hotellet gikk nemlig gjennom hele byen, og
inntrykkene var mange! Trafikken, folkelivet, lukten og butikkene var det som
sjokket meg mest. Ettersom det er ganske farlig for to hvite jenter å bevege
seg ut i gatene i Yaounde, ble vi stående mye i vinduet på hotellrommet og
observere.
.png)
Siden guttene som var ettåringer i fjor hadde hatt en del problemer med
togturen til Ngaoundere, fikk vi veldig gode opplysninger. Når vi bare fikk ned
vinduet i sovevognen, gikk ihvertfall temperaturen ned litt, og jeg hadde det ganske så gøy med å se
ut vinduet på murhusene med stråtak, "jungelen" og damene som solgte
grønnsaker og div fra kurver som de bar på hodet. Neste morgen kom vi oss fint
av toget og ble kjørt til misjonsstasjonen og leiligheten der vi bor. Her har
vi fått det veldig greit med både hushjelp, innredning, flotte naboer,
fransktimer, filmkvelder, spillekvelder, kor, sportsklubb, musikk-klubb osv. Men
mer om alt dette senere….
- Siri
